R

R►Pθ()

Katalog >


R►Pθ (xValue, yValue) ⇒ verdi
R►Pθ (xList, yList) ⇒ liste
R►Pθ (xMatrix, yMatrix) ⇒ matrise

Returnerer tilsvarende θ-koordinat for
(x,y) par-argumentene.

Merk: Resultatet returneres som en vinkel i enten grader, gradianer eller radianer, avhengig av gjeldende vinkelmodus-innstilling.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra datamaskintastaturet ved å skrive inn R@>Ptheta(...).

I Grader-vinkelmodus:


I Gradian-vinkelmodus:


I Radian-vinkelmodus:

R►Pr()

Katalog >


R►Pr (xValue, yValue) ⇒ verdi
R►Pr (xList, yList) ⇒ liste
R►Pr (xMatrix, yMatrix) ⇒ matrise

Returnerer tilsvarende r-koordinat for (x,y) parargumentene.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra datamaskintastaturet ved å skrive inn R@>Pr(...).

I Radian-vinkelmodus:

►Rad

Katalog >

Value1►Rad ⇒ verdi

Omformer argumentet til radian vinkelmåling.

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra datamaskintastaturet ved å skrive inn R@>Ptheta(...).

I Grader-vinkelmodus:


I Gradian-vinkelmodus:

tilf()

Katalog >

rand() ⇒ uttrykk
rand(#Trials) ⇒ liste

rand() returnerer en tilfeldig verdi mellom 0 og 1.

rand(#Trials) returnerer en liste som inneholder #Trials tilfeldige verdier mellom 0 og 1.

Angir det tilfeldige tallet for start.

tilfBin()

Katalog >

randBin(n, p) ⇒ uttrykk
randBin(n, p, #Trials) ⇒ liste

randBin(n, p) returnerer et tilfeldig reelt tall fra en spesifisert binomisk fordeling.

randBin(n, p, #Trials) returnerer en liste som inneholder #Trials tilfeldige reelle tall fra en spesifisert binomisk fordeling.

tilfInt()

Katalog >

randInt(lowBound,upBound) ⇒ uttrykk
randInt(lowBound,upBound ,#Trials) ⇒ liste

randInt(lowBound,upBound) returnerer et tilfeldig heltall innen området som er spesifisert av heltallsgrensene lowBound og upBound.

randInt(lowBound,upBound ,#Trials) returnerer en liste som inneholder #Trials tilfeldige heltall innen det spesifiserte området.

randMat()

Katalog >

randMat(numRows, numColumns) ⇒ matrise

Returnerer en matrise av heltall mellom -9 og 9 av spesifisert dimensjon.

Begge argumentene må forenkles til heltall.

Merk: Verdiene i denne matrisen endres hver gang du trykker på ·.

randNorm()

Katalog >

randNorm(μ, σ) ⇒ uttrykk
randNorm(μ, σ, #Trials) ⇒ liste

randNorm(μ, σ) returnerer et desimaltall fra den spesifiserte normalfordelingen. Det kan være et hvilket som helst tall, men vil være sterkt konsentrert i intervallet [μ−3•σ, μ+3•σ].

randNorm(μ, σ, #Trials) returnerer en liste som inneholder #Trials desimaltall fra den spesifiserte normalfordelingen.

randPoly()

Katalog >

randPoly(Var, Order) ⇒ uttrykk

Returnerer et polynom i Var av den spesifiserte Order. Koeffisientene er tilfeldige heltall i området −9 til 9. Den ledende koeffisienten blir ikke null.

Order må være 0–99.

tilfUtv()

Katalog >

randSamp(List,#Trials[,noRepl]) ⇒ liste

Returnerer en liste som inneholder et tilfeldig utvalg av #Trials forsøk fra List med mulighet for bytte av utvalg (noRepl=0), eller ingen bytte av utvalg (noRepl=1). Grunninnstillingen er med bytte av utvalg.

RandSeed

Katalog >

RandSeed Tall

Hvis Tall = 0, settes startverdien for tilfeldig tall-generatoren til fabrikkinnstilling. Hvis Tall ≠ 0, brukes det for å opprette to startverdier, som lagres i systemvariablene seed1 og seed2.

real()

Katalog >

real(Value1) ⇒ verdi

Returnerer den reelle delen av argumentet.

real(List1) ⇒ liste

Returnerer den reelle delen av alle elementer.

real(Matrix1) ⇒ matrise

Returnerer den reelle delen av alle elementer.

►Rect

Katalog >

Vector ►Rect

Merk: Du kan sette inn denne funksjonen fra datamaskintastaturet ved å skrive inn @>Rect.

Viser Vector i rektangulær form [x, y, z]. Vektoren må være av dimensjon 2 eller 3 og kan være en rad eller en kolonne.

Merk: ►Rect er en visningsformat-instruksjon, ikke en omregningsfunksjon. Du kan bare bruke den på slutten av en kommandolinje, og den oppdaterer ikke ans.

Merk: Se også ►Polar, her.

complexValue ►Rect

Viser complexValue i rektangulær form a+bi. complexValue kan ha hvilken som helst kompleks form. Men hvis du legger inn reiθ, forårsaker dette feil når vinkelmodus er grader.

Merk: Du må bruke parentes for å legge inn polar (r∠θ).

I Radian-vinkelmodus:


I Gradian-vinkelmodus:


I Grader-vinkelmodus:

Merk: For å skrive ∠, velg den fra symbollisten i Katalogen.

ref()

Katalog >

ref(Matrix1[, Tol]) ⇒ matrise

Returnerer eliminasjonsformen av Matrix1.

Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis absoluttverdien er mindre enn Tol. Denne toleransen brukes bare hvis matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers ignoreres Tol.

• Hvis du bruker /· eller stiller modusen Auto eller Tilnærmet til Tilnærmet, utføres beregningene med flyttallsregning.
• Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5E−14 •max(dim(Matrix1)) •rowNorm(Matrix1)

Unngå udefinerte elementer i Matrix1. De kan føre til uventede resultater.

Hvis for eksempel a er udefinert i følgende uttrykk, vises en varselmelding, og resultatet vises som:

Varselet vises fordi det generaliserte elementet 1/a ikke ville være gyldig for a=0.

Dette kan du unngå ved å lagre en verdi til a på forhånd eller ved å bruke begrensningen (“|”), som vist i følgende eksempel.

Merk: Se også rref(), here.

 

RefreshProbeVars

Katalog >

RefreshProbeVars

Gir deg tilgang til sensordata fra alle tilkoblede sensorer gjennom TI-Basic-programmet.

StatusVar-verdi

Status

statusVar=0

Normal (fortsett med programmet)

statusVar=1

Vernier DataQuest™-applikasjonen er i datainnsamlingsmodus.

Merk: Vernier DataQuest™-applikasjonen må være i målermodus for at denne kommandoen skal fungere.

statusVar=2

Vernier DataQuest™-applikasjonen er ikke startet.

statusVar=3

Vernier DataQuest™-applikasjonen er startet, men du har ikke koblet til noen sensorer.

Eksempel

Definer temp()=

Prgm

© Sjekk om systemet er klart

RefreshProbeVars-status

Hvis status=0, så

Disp «klar»

For n,1,50

RefreshProbeVars-status

temperatur:=meter.temperatur

Disp «temperatur: »,temperature

Hvis temperatur>30 så

Disp «for varm»

EndIf

© Vent i 1 sekund mellom utvalgene

Vent 1

EndFor

Else

Disp «ikke klar. Prøv igjen senere»

EndIf

EndPrgm

 

Merk: Dette kan også brukes med TI-Innovator™-senter.

 

remain()

Katalog >


remain(Value1, Value2) ⇒ verdi
remain(List1, List2) ⇒ liste
remain(Matrix1, Matrix2) ⇒ matrise

Returnerer resten av det første argumentet med hensyn på det andre argumentet som definert av identitetene:

remain(x,0)   x
remain(x,y)   x−y•iPart(x/y)

Som en konsekvens, merk at remain(−x,y) − remain(x,y). Resultatet er enten null eller det har samme fortegn som det første argumentet.

Merk: Se også mod(), her.

Forespør

Katalog >

Forespør promptString, var[, DispFlag [, statusVar]]

Forespør promptString, func(arg1, ...argn)  [, DispFlag [, statusVar]]

Programmeringskommando: Stopper programmet og viser en dialogboks med meldingen promptString og en inndata-boks for brukerens svar.

Når brukeren skriver inn et svar og klikker på OK, blir innholdet i inndata-boksen tildelt til variabel var.

Hvis brukeren klikker på Avbryt, forsetter programmet uten å godta inndata. Programmet bruker forrige verdi for var hvis var allerede var definert.

Det valgfrie argumentet DispFlag kan være et hvilket som helst uttrykk.

• Hvis DispFlag utelates eller behandles til 1, blir prompt-meldingen og brukerens svar vist i Kalkulator-loggen.
• Hvis DispFlag behandles til 0, vises ikke prompt-meldingen eller svaret i loggen.

Definere et program:

Definer forespør_demo()=Prgm
    Forespør “Radius: ”,r
    Vis “Area = “,pi*r2
EndPrgm

 

Kjør programmet og skriv inn et svar:

forespør_demo()

Resultat etter trykk på OK:

Stråle: 6/2
Area-= 28,2743

Det valgfrie statusVar-argumentet gir programmet en måte å bestemme hvordan brukeren avviste dialogboksen. Merk at statusVar krever DispFlag-argumentet.

• Hvis brukeren klikket på OK eller trykket Enter eller Ctrl+Enter, settes variabelen statusVar til en verdi på 1.
• Ellers innstilles variabelen statusVar til en verdi på 0.

Argumentet func() lar et program lagre brukerens svar som en funksjonsdefinisjon. Denne syntaksen arbeider som om brukeren utførte kommandoen:

     Definer func(arg1, ...argn) = brukerens svar

Programmet kan så bruke den definerte funksjonen funk(). promptString skal veilede brukeren i å legge inn et passende bruker-svar som fullfører funksjonsdefinisjonen.

Merk: Kalkulatoren Forespør -kommandoen inne i et brukerdefinert program, men ikke inne i en funksjon.

Slik stopper du et program som inneholder en Request-kommando inne i en infinitt løkke:

• Grafregner: Hold nede tasten c, og trykk på · flere ganger.
• Windows®: Hold nede tasten F12, og trykk på Enter flere ganger.
• Macintosh®: Hold nede tasten F5, og trykk på Enter flere ganger.
• iPad®: Applikasjonen viser en ledetekst. Du kan fotsette å vente, eller avbryte.

Merk: Se også ForespørStr, here.

Definere et program:

Definer polynom()=Prgm
    Forespør "Legg inn et polynom i x:",p(x)
    Vis "Reelle røtter er:",polyRøtter(p(x),x)
EndPrgm

 

Kjør programmet og skriv inn et svar:

polynom()

Resultat etter å ha skrevet inn x^3+3x+1 og valgt OK:

Reelle røtter er: {-0,322185}

ForespørStr

Katalog >

ForespørStr promptString, var[, DispFlag]

Programmeringskommando: Arbeider identisk med den første syntaksen i Request-kommandoen, bortsett fra at brukerens svar alltid tolkes som en streng. Som kontrast tolker Request-kommandoen svaret som et uttrykk hvis ikke brukeren setter det i anførselstegn (““).

Merk: Du kan bruke RequestStr -kommandoen inne i et brukerdefinert program, men ikke inne i en funksjon.

Slik stopper du et program som inneholder en ForespørStr-kommando i en infinitt løkke:

• Grafregner: Hold nede tasten c, og trykk på · flere ganger.
• Windows®: Hold nede tasten F12, og trykk på Enter flere ganger.
• Macintosh®: Hold nede tasten F5, og trykk på Enter flere ganger.
• iPad®: Applikasjonen viser en ledetekst. Du kan fotsette å vente, eller avbryte.

Merk: Se også Forespør, here.

Definere et program:

Definer forespørStr_demo()=Prgm
    ForespørStr “Navnet ditt:”,navn,0
    Vis “Forespør har “,dim(navn),” tegn.”
EndPrgm

 

Kjør programmet og skriv inn et svar:

forespørStr_demo()

 

Resultat etter klikk på OK (Merk at argumentet DispFlag på 0 utelater prompten og svaret fra loggen):

 

forespørStr_demo()

Svaret har 5 tegn.

Return

Katalog >

Return [Expr]

Returnerer Expr som resultatet av funksjonen. Bruk i en Func...EndFunc-blokk.

Merk: Bruk Return uten et argument i en Prgm...EndPrgm-blokk for å avslutte et program.

Merk for å legge inn eksemplet: For anvisninger om hvordan du legger inn flerlinjede program- og funksjonsdefinisjoner, se avsnittet Kalkulator i produkthåndboken.

right()

Katalog >

right(List1[, Num]) ⇒ liste

Returnerer Num-elementene som ligger lengst til høyre i List1.

Hvis du utelater Num, returneres alle elementer i List1.

right(sourceString[, Num]) ⇒ streng

Returnerer Num-tegnene som ligger lengst til høyre i tegnstreng sourceString.

Hvis du utelater Num, returneres alle elementer i sourceString.

right(Comparison) ⇒ uttrykk

Returnerer høyre side av en ligning eller ulikhet.

rk23 ()

Katalog >

rk23(Expr, Var, depVar, {Var0, VarMax}, depVar0, VarStep [, diftol]) ⇒ matrise

rk23(SystemOfExpr, Var, ListOfDepVars, {Var0, VarMax}, ListOfDepVars0, VarStep[, diftol]) ⇒ matrise

rk23(ListOfExpr, Var, ListOfDepVars, {Var0, VarMax}, ListOfDepVars0, VarStep[, diftol]) ⇒ matrise

Bruker Runge-Kutta-metoden for å løse systemet

med depVar(Var0)=depVar0 i intervallet [Var0,VarMax]. Returnerer en matrise, hvis første rad definerer resultatverdiene av Var som definert av VarStep. Den andre raden definerer verdien av den første løsningskomponenten for de tilsvarende Var-verdiene, og så videre.

Expr er høyre side, som definerer den ordinære differensialligningen (ODE).

SystemOfExpr er et system på høyre side som definerer systemet av ODE-er (tilsvarer rekkefølgen av avhengige variabler i ListOfDepVars).

ListOfExpr er en liste over høyresider som definerer systemet av ODE-er (tilsvarer rekkefølgen av avhengige variabler i ListOfDepVars).

Var er den uavhengige variabelen.

ListOfDepVars er en liste over avhengige variabler.

{Var0, VarMax} er en liste med to elementer som forteller funksjonen at den skal integrere fra Var0 til VarMax.

ListOfDepVars0 er en liste over opprinnelige verdier for avhengige variabler.

Hvis VarStep beregnes til et tall som ikke er null: tegn(VarStep) = tegn(VarMax-Var0) og løsninger returneres ved Var0+i*VarStep for alle i=0,1,2,… slik at Var0+i*VarStep er i [var0,VarMax] (får kanskje ikke en løsningsverdi ved VarMax).

Hvis VarStep beregnes til null, returneres løsningene ved "Runge-Kutta" Var-verdiene.

diftol er feiltoleransen (grunnverdi på 0,001).

Differensialligning:

y'=0,001*y*(100-y) og y(0)=10

For å se hele resultatet, trykk på 5 og bruk så 7 og 8 for å bevege markøren.

Samme ligning med diftol satt til 1.E−6

System av ligninger:

med y1(0)=2 og y2(0)=5

root()

Katalog >

root(Value) ⇒ rot
root(Value1, Value2) ⇒ rot

root(Value) returnerer kvadratroten av Value.

root(Value1, Value2) returnerer Value2-roten av Value1. Value1 kan være en reell eller kompleks flytende desimalpunktkonstant, et heltall eller en kompleks rasjonal konstant.

Merk: Se også mal for N.-rot, her.

rotate()

Katalog >

rotate(Integer1[,#ofRotations]) ⇒ heltall

Roterer bitene i et binært heltall. Du kan angi Integer1 i enhver basis. Den konverteres automatisk til en 64-biters binærform med fortegn. Hvis Integer1 er for stort for denne formen, brukes en symmetrisk modulusoperasjon til å konvertere tallet inn i gyldig verdiområde. (For mer informasjon, se ►Base2,  her.

I binær grunntall-modus:

 

For å se hele resultatet, trykk på 5 og bruk så 7 og 8 for å bevege markøren.

Hvis #ofRotations er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis #ofRotations er negativ, skjer rotasjonen til høyre. Grunninnstilling er −1 (roteres én bit mot høyre).

For eksempel i en høyre-rotasjon:

I heksadesimal grunntall-modus:

Hver bit roterer mot høyre.

0b00000000000001111010110000110101

Bit helt til høyre roterer mot venstre.

produserer:

0b10000000000000111101011000011010

Resultatene vises i forhold til grunntall-modusen.

Viktig: Hvis du vil skrive inn et binært eller heksadesimalt tall, må du alltid bruke prefikset 0b eller 0h (null, ikke bokstaven O).

rotate(List1[,#ofRotations]) ⇒ liste

Returnerer en kopi av List1 som er rotert mot høyre eller mot venstre av #ofRotations-elementer. Endrer ikke List1.

Hvis #ofRotations er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis #ofRotations er negativ, skjer rotasjonen til høyre. Grunninnstilling er −1 (roterer ett element mot høyre).

I desimalgrunntall-modus:

rotate(String1[,#ofRotations]) ⇒ streng

Returnerer en kopi av String1 som er rotert mot høyre eller mot venstre av #ofRotations-tegnene. Endrer ikke String1.

Hvis #ofRotations er positiv, skjer rotasjonen til venstre. Hvis #ofRotations er negativ, skjer rotasjonen til høyre. Grunninnstilling er −1 (roterer ett tegn mot høyre).

round()

Katalog >

round(Value1[, digits]) ⇒ verdi

Returnerer argumentet avrundet til spesifisert antall sifre etter desimalpunktet.

digits må være et heltall i området 1 –12. Hvis digits ikke er inkludert, returneres argumentet avrundet til 12 signifikante siffer.

Merk: Visning av siffermodus kan ha innvirkning på hvordan dette vises.

round(List1[, digits]) ⇒ liste

Returnerer en liste over elementer avrundet til spesifisert antall sifre.

round(Matrix1[, digits]) ⇒ matrise

Returnerer en matrise over elementer avrundet til spesifisert antall sifre.

rowAdd()

Katalog >

rowAdd(Matrix1, rIndex1, rIndex2) ⇒ matrise

Returnerer en kopi av Matrix1 med rad rIndex2 erstattet med summen av rader rIndex1 og rIndex2.

rowDim()

Katalog >

rowDim(Matrix) ⇒ uttrykk

Returnerer antallet rader i Matrix.

Merk: Se også colDim(), her.

rowNorm()

Katalog >

rowNorm(Matrix) ⇒ uttrykk

Returnerer den største summen av absoluttverdiene for elementene i radene i Matrix.

Merk: Alle matriseelementene må forenkles til tall. Se også colNorm(), her.

rowSwap()

Katalog >

rowSwap(Matrix1, rIndex1, rIndex2) ⇒ matrise

Returnerer Matrix1 med rader rIndex1 og rIndex2 ombyttet.

rref()

Katalog >

rref(Matrix1[, Tol]) ⇒ matrise

Returnerer den reduserte eliminasjonsformen av Matrix1.

Alternativt kan ethvert matriseelement behandles som null hvis absoluttverdien er mindre enn Tol. Denne toleransen brukes bare hvis matrisen er lagt inn med flytende desimalpunkt og ikke inneholder noen symbolske variabler som ikke er tildelt noen verdi. Ellers ignoreres Tol.

• Hvis du bruker /· eller stiller modusen Auto eller Tilnærmet til Tilnærmet, utføres beregningene med flyttallsregning.
• Hvis Tol utelates eller ikke blir brukt, blir grunninnstillingstoleransen beregnet som:
5E−14 •max(dim(Matrix1)) •rowNorm(Matrix1)

Merk: Se også ref(), here.